Loving a baby girl is watching her sleep just to hear her softly sigh. It's holding her close to your chest, feeling her heart beat with yours.
Loving a baby girl is treasuring toothless smiles and butterfly kisses and never growing tired of counting fingers and tows.
Loving a baby girl is what you'll do best......Forever!!

torsdag, august 05, 2010

Dagbok.......

Rommet til lille frøken pleide å være "kontor" rommet til meg og Øystein. Den dagen jeg bestemte meg for å rydde ut alt og gjøre det om til "Barne" rom, fant jeg noe som fikk meg til å skrive dagbok om svangerskapet mitt.
Jeg mistet jo mamma da jeg var 8 år og det snur verden opp ned for en liten jente. Det vil jo snu opp ned på verden til en voksen jente også, men man skjønner ikke hva man ha mistet før man virkelig trenger de. Og det merket jeg VELDIG godt da jeg ble gravid.
Det er så mange spørsmål en jente vil spørre mammaen sin om, spesielt om tiden som gravid. Jeg spurte jo pappa og tante, men fikk liksom ikke de svarene jeg ville ha. Ikke alltid lett for de å huske så langt tilbake.
Da jeg tømte den siste skuffen i pulten, helt nederst fant jeg baby boken min. Den boken som mamma lagde da hun fikk meg. Jeg hadde glemt jeg hadde den og selvfølgelig begynte jeg å bla i den. På side 3 stod det "Din fødsels historie" og der hadde mamma skrevet ned hvordan det var å få meg. Tårene trillet og jeg ble overlykkelig over at jeg endelig skulle få noen svar på de hundre spørsmålene jeg hadde. Etter å ha lest boken og felt flere tårer (Øystein ble en smule fortvilet da han så meg sitte å hulke) bestemte jeg meg for at jeg skulle skrive ned alt om graviditeten, slik at lille frøken en dag skal få den samme glede jeg opplevde da jeg leste mamma sin.
Turen gikk videre til Ark der jeg fant denne:

Her kunne jeg fylle ut uke for uke, hvordan jeg hadde det. Følelser,apetitt, notater, etc. Og jeg har vært veldig flink. Når jeg har skrevet i boken har jeg tenkt "hva vil lille frøken satt pris på å lese, hva kommer hun til å lure på". Jeg har jo selvsagt planer om å være på denne jord den dagen frøken skal ha barn, men man vet aldri hva som kan skje. (sorry negativiteten) men man vet virkelig aldri hva som kan skje.


Jeg vet jeg hadde satt utrolig stor pris på å få lese en dagbok som dette. Jeg anbefaler alle gravdide til å ta seg litt tid og skrive ned (uke for uke eller dag for dag) hvordan dere har det.
Godt å ha noe å gå tilbake å lese eller å la unger og familie lese om hvordan du har hatt det. Det å være gravid er en utrolig spesiell opplevelse og alle opplever det anderledes. Kanskje neste gang jeg blir gravid er det helt andre ord som blir skrevet ned i dagboken.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Det var en utrolig hyggelig og flott historie å lese.
Pappa

Henriette sa...

Shit så flink du har vært!! Tror den fremtidige eier/leser av boka vil sette kjempe stor pris på arbeidet du har lagt ned!! :)
Klems!